|
|
||||||||
|
Bokomtale – Landsvikoppgjørets hemmelige historie av Ingebjørg Solbrekken |
||||||||
|
|
Om Vennetreff |
Bokomtale ved I.C.Stridsklev: Landsvikoppgjørets hemmelige historie av Ingebjørg Solbrekken Brukte norske rettsmyndigheter krigsforbrytere og
nazi-metoder ved landssvikoppgjøret?
Det hun påpeker var velkjent
for de som opplevde seg ”rammet av rettsopprøret”, og noe av grunnen til at
anklagene mellom de to partene etter krigen i Norge ble gjensidige. Også
Ingeborg Solbrekken har kommet til at Stortingsmelding nr.64 fra 1950 som
ofte er referert til som ”sannheten” om kritikken av oppgjøret, var et
ensidig forsvarsskrift for det. I motsetning til H.F. Dahl
ble jeg først forskrekket mot slutten av boken: Da gjengis begrunnelse for at
fengselsoverlege Jon Leikvam foreslo judisiell
observasjon av Gard Holtskog, en av de sterkeste kritikerne av oppgjøret. Som
det ofte hender når folk blir forfulgt, var han begynt å lide av
forfølgelsesvanvidd (paranoid). Begrunnelsen til Leikvam
var likevel ikke langt fra hva de fleste medlemmer av Nasjonal Samling mente
resten av livet, i høyere grad jo strengere de ble straffet(s.296). Holtskog
hadde fått livstidsdom: ”Han nærer en grenseløs beundring for Quisling som
han mener var bokstavelig talt guddommelig og det største menneske som har
levet og han angrer på at han sto i mot Quisling i enkelte spørsmål. Han er i
sjelden grad fylt av forakt mot rettsoppgjøret og venter bare på at det skal
komme et landsoppgjør mot rettssvikerne.” Holtskog er et eksempel på at
oppgjøret fikk enkelte til å angre, men neppe på det de var forventet å angre
på. IC Stridsklev |