|
|
|
||||||||
|
|
Vidkun
Quisling- Den andre historien om Vidkun Abraham
Lauritz Quisling |
||||||||
|
|
|
||||||||
|
Vidkun
Abraham Lauritz Quisling (Den
som skal forties og glemmes) 1900:
Den 12-årige prestesønnen VAL reddet
livet til Johanne Jørgensen(10), som gikk gjennom isen. 1911: Etter som sine søsken å ha blitt preseterist til artium,
tar VAL den beste eksamen som er avlagt ved Forsvarets Høyskole, og blir
innstilt til Kongen. Kommer i
Generalstaben. 1918: VAL opplevde terroren i St.Petersburg
som militærattasjé ved den norske Legasjon. Møter
Frederik Prytz. Finner et alternativ til revolusjon og klassekamp, grunnlagt
på den norske Grunnloven. 1922-23: Leder Nansens stedlige
hjelpekomité i Ukraina. Redder et par hundre tusen bønder fra Stalins
planlagte hunger, deriblant noen tusen jøder. 1927: Ansatt ved Den Norske Legasjon i Moskva.
Overtok Den Britiske Legasjon mens den diplomatiske forbindelse mellom Sovjet
og England var brutt. Fikk ”Order of the British Empire.” Møter Finn Støren. 1930: Returnerer til Norge. Skriver ”Politiske
tanker ved Fridtjof Nansens død”. Utgir ”Russland og vi”, først som artikler
i avisen ”Tidens tegn” som stikker grundig hull på myten om Sovjetparadiset. Arbeiderpartiet
gjør et dårlig valg. VAL utnevnes til ”Årets mann”. 1931-33: VAL forsvarsminister. 7.4.1932
holder han en tale i Stortinget der han anklager Arbeiderpartiet og
Kommunistpartiet for tilsvarende det han ble dømt for vel 13 år senere. Det
nedsettes en kommisjon, der Stortinget unntatt disse to partiene er enige i
anklagene. 1932-33: Holodomor
i Ukraina. Stalin nekter denne gang å ta imot hjelp mot hungerkatastrofen
han gjennomfører i det som var Europas kornkammer. 3-3,5millioner dør av
sult. 1932: Norges nazistiske parti, Norges NasjonalSocialistiske
ArbeiderParti (NNSAP)dannes. 17.mai (Grunnlovsdagen)1933:Nasjonal Samling stiftes.
Partimerke tas fra Hellig-Olavs skjold på Olavsantemensalet i Nidarosdomen. 1933: Stortingsvalg. To nye partier, de første med
kristendomsparagraf. Kristelig Folkeparti fikk 10272 stemmer og en
representant. NS fikk 27850 stemmer og ingen representant. 1934:
Stortinget vedtar Steriliseringslovene mot Samfundspartiets
ene stemme. Gyldig til 1977. Flest steriliseringer (285 årlig) i 1945-54. 5.4.1938: Stortinget valgt for 1936-39
forlenger sin egen periode med ett år. Derfor tvilsomt om Stortinget og
regjeringen som gikk ut fra den var lovlig valgt fra januar 1940. VAL
advarer hele mellomkrigstiden om at Norges unøytrale
utenrikspolitikk og ”Det brukne geværs” forsvarspolitikk, vil legge Norge
åpent for invasjon. 1.9.1939: Verdenskrigen begynner. VAL og
biskop Berggrav bestreber seg på fred. VAL møter Hitler, Berggrav møter
Göring i Tyskland. VAL henvender seg også Chamberlain
og henviser til sin orden. 9.4.1940 Tyskland vinner kappløpet med
britene mot Norge og besetter de viktigste havnene. Norges regjering avviser
den avtalen danskene godtok, og rømmer byen sammen med Stortinget. De vedtar
delvis mobilisering pr. brev til 11.4. Da er mange møteplasser hærtatt. Mange
av de som får våpen oppdager at de er ubrukelige da sluttstykker er fjernet
og er et annet sted. VAL ser
at det han advarte mot har skjedd. På dette tidspunkt er motstand meningsløs.
Det finnes ingen forhandlingsmotpart for tyskerne i Oslo. Justisministeren
beordret politimesteren i Oslo til å ta pent mot tyskerne. Tyske soldater
gående fra Fornebu ble geleidet inn av politiet. Om kvelden begår VAL verdens
første radiostatskupp. Forsøker å få tak i Kongen og få ham hjem og forsikrer
at han ikke vil stå i veien for en fredsløsning. 15.4.1940: Administrasjonsrådet overtok og
lover lojalitet til Hitler. Høyesterettsjustitiarius Paal Berg takket VAL for
hans fedrelandssinn. Hitler rasende da Administrasjonsrådet ikke var
regjering. Sender Terboven. Administrasjonsrådet lyktes ikke i fredsslutning.
Krigen sluttet ikke før etter 2 måneder, da det ikke fantes mer militære
ressurser, og de allierte var reist, og tok med seg konge og regjering.
Administrasjonsrådet
og Stortinget ba Kongen om å trekke seg. I England ble
London-regjeringen lite informert om britenes planer og aksjoner, også med
norske soldater i britisk uniform i Norge. Den virkelige hersker i Norge ble
Terboven. Samfundspartiet legger seg ned våren 1940 fordi de ikke vil kompromitteres
i forhandlinger med tyskerne. NNSAP legger seg ned, for å invadere NS.
Lederen og redaktør for ”Nasjonalsosialisten” Yngvar Fyhn blir ved hjelp av
tyskerne redaktør for ”Hirdmannen”. Tyskerne prøvde hele tiden å påvirke
Nasjonal Samling i nazistisk retning. NS var mellom barken og veden. Nordmenn
har skrytt av mobbing av NS-barn fra høsten 1940. Administrasjonsrådet
diskuterte hvor mange NS-medlemmer de kunne ha i en norsk regjering. De ble
ikke enige med Terboven som overtok med egen regjering i september 1940. Han
erklærte at veien til Norges frihet gikk gjennom NS. I februar 1942 fikk vi
”Den nasjonale regjering”, med mange fagfolk. En av de nyttigste
for tyskerne i 1940, biskop Berggrav, syntes kanskje han hadde overdrevet og
satset alt på ett kort. NS-medlemmer mistenker ham for å ha satt i gang
kirke- og skolekampen i samarbeid med Terboven. Valg i 1942 ble forhindret. Det ble
tre deportasjoner: 1) Offiserene fordi for mange brøt sitt offisersæresord om ikke å arbeide mot tyskerne og deres
allierte i nåværende krig.2) Studentene fordi en motstandsgruppe satte fyr på
Universitetets Aula. NS-myndighetene reddet 522 av de 1166 arresterte
studenter fra deportasjon. 3)Jødene da en flyktningefører fra Milorg skjøt en
våpenløs politimann på Haldentoget 22.10.1942. 771
ble deportert. NS forsøkte å advare jødene før arrestasjon. Mennene ble
arrestert 26.10.42. VAL fikk løslatt mennene over 65 år. Milorg stengte
flyktningerutene for jøder. To Milorg.menn drepte
de to eneste jøder man vet er drept av nordmenn. (Etter krigen ble 83000
overlevende russerfanger deportert til Stalin. De ble mottatt som forrædere). Nasjonal
Samling sørget for at administrasjonen stort sett ble på norske hender, Norge
slapp hungersnød pga de alliertes blokade slik det
var i Norge 1807-14, og i den Hollandske Hungerwinter
1944-45, der 10-20 000 mennesker døde av sult. Det sørget minister Blehr
for. Hjemmeflåten
ble på norske hender. Det sørget minister Irgens for. Familiene til sjøfolk i
utenriksfart fikk hyre/penger til livsopphold. De innførte barnetrygd,
arbeidsløshetstrygd, krigspensjon, fri på Arbeidets dag 1. mai. Den nasjonale
regjering hadde eget benådningskontor der de gjorde sitt beste overfor tyske
myndigheter for å få løslatt/hindret henrettet mennesker som med
illegale/ulovlige metoder bekjempet særlig Nasjonal Samling. Etter krigen ble alle medlemmene av Nasjonal Samling straffet. Også
andre opposisjonelle i 1945 ble pådømt landssvik. 35 000 NS-medlemmer ble
straffet utelukkende for den meningsytring det var å melde seg inn i Nasjonal
Samling, av dem ble ca. 18 000 satt inn under forhold som sommeren 1945 ikke
var bedre enn i årene før. Der møtte de folk som i tillegg var dømt for
embeter i stat og kommune(1750), andre som i tillegg hadde tillitsverv i
Nasjonal Samling (nærmere 6000), mens bare 1000 ble dømt for å ha deltatt i
vold, drap, tortur, ulovlig frihetsberøvelse eller deltatt i eksekusjoner.
Mange hadde Grunnloven i glass og ramme på veggen, og kunne konstatere at
1/10 av dens paragrafer ble brutt for å få dem straffet etter lover som ikke
var kunngjort. De tiltalte ble ikke hørt, ikke engang av sine forsvarere.
Mange ble dømt for ting de enten ikke hadde gjort, eller handlinger de var
stolte av. I tillegg ble Samfundspartiet hindret i
å delta i valgene etter krigen. De var imot etterkrigsoppgjøret slik det var
gjennomført. NNSAP ble glemt, etter som NS skulle gjelde for nazistisk, og
derved ble pådømt de sosialistiske partienes internasjonalisme. 92803 ble
fratatt stemmeretten i 1945, over halvdelen for minst 10 år. Mens ca 250000 tyskerarbeidere som
stort sett stemte sosialistisk gikk fri. Ap fikk i 1945 609348 stemmer, færre
stemmer enn i 1936 da de fikk 618616, men likevel absolutt flertall, unngikk
dermed riksrett for svik i 1940 og innførte i praksis ettpartistyre. (”Noen
av oss har snakket sammen.”) Berggrav var åpenbart ikke sikker på om hans
svik i 1940 var glemt, og utga ”Folkedommen over NS” som ble tatt takknemlig
imot av påtalemakten i etterkrigsoppgjøret. Alle anklager ble gjensidige. NS-folkene så på seg som dem som
effektivt og lovlig hadde vernet sine landsmenns interesser overfor
okkupantene. De ”på rett side” var åpenbart ikke redde for å bli slik de
oppfattet ”nazistene”. Mens NS-folkene visste at det fantes en fornedrelse
ingen kunne påtvinge dem: Å bli som dem som hadde pådømt dem sitt eget ansvar
for at Norge lå åpent for invasjon i 1940. NS-medlemmenes bøker og blad er
blitt tiet i hjel. Ingen har villet gå i dialog om hvem som var til nytte og
hvem som var til skade for landsmenn. Det er og har vært full ytringsfrihet
for alt negativt som kunne sies om medlemmer av Nasjonal Samling enten det
var sant eller usant, og små muligheter for å si noe positivt om dem eller
korrigere det negative og bli hørt. For å bli hørt, måtte NS-folk si at de
”angret”, altså var enige med motparten. Derfor ble det taust, og forsoningen
uteble. NS-folks konklusjoner: ”Vi styrte Norge i 5 år, like lenge som Olav
Tryggvason, og vi gjorde det godt!” VAL i forhørsretten ”Aldri glemmer vi hva de gjorde, De som førte vårt land ut i nød. Men med Quisling vår fører ved roret, Har vi reddet vårt folk fra dets død.” Etter som Norge alltid har fornektet sin kapitulasjon 10.6.1940,
opphevet Norge ensidig krigstilstanden med Tyskland den 3,7,1951 I.C.Stridsklev
|
